• Villfisksamlinga 2023

    Ål i Hallingdal

    27. mai 2023

    Enkel servering og kaffi.

    Foredraga er folkeopplysning og gratis.

    Alt skjer i Veslesalen i Ål kulturhus frå kl 12 til 15.15.

     

    Programleiar er Markus Dvergastein frå Villfisksamlinga.

     

    12.00 - 13.00 "Livet på terskelen". Kjellfred Dekko frå Tingvollfjorden. 

     

    13.00 - 14.00......"Terskelfjerning i vassdrag". Sven-Erik Gabrielsen frå UNI Research Miljø i Bergen, Universitetet i Bergen. 

     

    14.00 - 15.15 "Norges beste rakafisk". Emil Steira i samtale med Stein Torleif Bjella frå Villfisksamlinga. ....."N"N

     

    Me oppfordrar gjestene til å få med seg programmet til Folkemusikkveka, som blir avvikla sama helga.

  • TRE FOREDRAG

    Klokka 12-13.

    «Livet på terskelen».

    Fangsthistorisk anekdotisk foredrag av sambygding Kjellfred Dekko. Dekko fortel om livet på og ved terskelen. Og då snakkar me om terskelen i Tingvollfjorden, der Dekko er fødd, vekse opp og bur den dag i dag. Han fortel om korleis fisket og livet, i og rundt den vesle fjorden mellom Ål og Torpo i Hallingdalselva, har endra seg opp gjennom fem tiår. 

    broken image

    Klokka 13-14.

    «Terskelfjerning» 

    I 2018 stod forskningsinstitusjonen UNI Research Miljø LFI, frå Universitetet i Bergen på ønskjelista til Villfisksamlinga. Berre nokre dagar før samlinga i 2018, vart dei forhindra frå å koma. Derfor er det i år ei glede at forskar Sven Erik Gabrielsen frå UNI Reasearch kjem. Tematikken i foredraget følgjer opp foredraget til Kjellfred Dekko frå Tingvollfjorden. Gabrielsen fortel nemleg om terskelfjerning og restaurering av vassdrag, og då med fokus nettopp på våre fjellvassdrag. Han fortel om manipulasjon av gyteforhold, og syner fram ulike tiltak for å betre fysiske miljø i vassdrag.

    broken image

    Klokka 14-15.

    «Norges beste rakafisk».  

    I november i fjor tok Gerd Aasberg og Emil Steira frå Dagali gull i den aller gjævaste klassen; Villfisk. Kåringa skjedde under rakafisk-NM på Røros. Ei historisk hending. Fisken til Aasberg og Steira er fanga i Øvre Hein, Hardangervidda. Og under Villfisksamlinga i år fortel Steira om arbeidet med fisken. Han syner foto og fortel og blir intervjua av Stein Torleif Bjella frå programnemnda i Villfisksamlinga.

    A small tagline

     

    broken image

    A small tagline

  • Våre støttespelarar

    broken image
    broken image
  • Lenker til fordjuping

    "Har me råd til å tenkje på storaurestammer i Tokkeåi eller insektlivet i Glomma i ein verd der øystatar druknar og fattige kystsamfunn herjes av orkaner?"

    Interessant tekst av Jostein Henriksen om nokon av vår tids meist kompliserte spørsmål, og spesifikt om den aktuelle ACER-saka.

    Takvatnet, ein gong kjend for den store fine auren, blei plutseleg fiskefattig på 1920- og 30-talet. Dette var sannsynligvis ein følgje av overfisking og ein rekke kalde sumre. Reaksjonen på dette blei dessverre ikkje eit fiske i balanse med vatnets produktivitet.

    Med gode intensjonar, men lite audmjukheit for kva konsekvensane kunne bli, blei det satt ut røye og stingsild som var tenkt som mat for auren. Følgjen av dette blei overbefolkning og parasittinfisert aure. Dei nye artane blei konkurrentar om matfatet i staden for mat for auren.

    På 70-talet blei det i tillegg satt ut aureyngel som ytterligere forverra forholda, og ingen var lengre interesserte i å hauste av den magre fisken.

     

    Over ein 6-års periode i siste halvdel av 1980-tallet blei ein enorm innsats lagt ned av grunneigare og lokale fiskeforeningar, og det vart fiska opp ca 700.000 smårøyer med ein samla vekt på over 30 tonn.

    Det effektive tynningsfisket gjorde at marflo og andre viktige næringsdyr, som var beita ned til eit minimum, tok seg opp. Dette gjorde at auren skifta diett, vekste raskare og ikkje blei infisert av parasittar.

    Idag er den store flotte auren tilbake, og vatnet regulerer seg sjøl.

    Handbok om praktisk innføring av ulike tiltak for å betre forholda i vassdrag som er prega av ulike tekniske inngrep. God praksis ved miljøforbetrande tiltak i elver og bekker. Utgitt av UNI Research Miljø.

    "Utsetting av aure bidrar i liten grad til betre fiske i regulerte elver. I staden bør innsatsen fokuseres på å betre forholda for villfisk. Settefisken veks dårligare enn villfisk og har høgare dødelighet" , seier Jon Museth (NINA), som er ein av forskarane bak rapporten frå 2014.

    Når utsetting av fisk kjem i tillegg til naturleg rekruttering, kan det fort bli for mykje fisk i forhald til næringsgrunnlaget. Særlig når det fiskes lite.

    "Vannkvaliteten er nå såpass bra at den naturlege rekrutteringa av aure i mange tilfeller er tilstrekkeleg.

    For å bevare kvaliteten på fisken må ein justere utsettingane etter den naturlege rekrutteringa, og etter kor mykje det blir fiska", forklarer NINA-forsker Trygve Hesthagen. Han har undersøkt dei øvre regulerte vatna i Mandalsvassdraget.

    Han presiserar at i enkelte reguleringsmagasin har mogligheitane for naturlig rekruttering blitt heilt øydelagt.

    Massesvermingar av russefluga (Bibio Pomonae) kan gi eit fantastisk flugefiske i fjellet. Dei ujamne svermingane har tidlegere vert omgjeve av ein viss mystikk.

    Tore Qvenild og Sigurd Rogneruds undersøkingar ved Sandvatnet på Hardangervidda for Norsk institutt for vannforskning, har vist at Bibioen har sverma regelmessig kvart tredje år sida 2001.

    Lenger nord i Norge svermar den ofte kvart fjerde år, og larvar som veks upp i skugga her i sør kan også komme eit år for seint. Om disse få skuggeflugu får parra seg kan det vere nokon få Bibio i lufta kvart år. Dette kan vere årsaken til den tidlegare mystikken rundt intervalla mellom kvar sverming.

    Massesvermingane er ikkje til å ta feil av, og i 2016 opplevde me i Sør Norge ein av dei kraftigaste i manns minne. Russefluga blei observert tidligare på sumaren og høgare opp på fjellet enn nokon gang, og folk fortel om vatn som var heilt borte under eit desimeter tjukt lag av bibio-lik.

    Forening for fremme av forbetring av aurens leveområder i Storbritannia.

    Ein forening stifta i Michigan i 1959 for fremme av villfisken i området.

    Misnøye med staten Michigans praksis med å sette ut stor fisk til sportsfisketurister, fikk ein vennegjeng til å gå saman om å kjempe for dei opprinnelege aurestammane og deira leveområder.

    Seinere har T.U. blitt utvida med lokalkontor over heile USA.

    Siden stiftinga har T.U. restaurert hundrevis av elver, kjempa i kongressen for The Clean Water Act og vore med på å få ein kraftdemning fjerna.

    Edwards Dam var den første demninga i verda som ble fjerna mot eigarens vilje. Etter 162 år på botnen av eit kraftmagasin, kom elva fram igjen i 1999, og auren kunne igjen bevege seg fritt.

    Lars Nilssen står bak denne sida med sterke meiningar om aktuelle aurespørsmål. Ein ofte oppdatert side om flugefiske, aure og politikk. Dei arrangerar og interessante foredrag om aure og kultivering i Oslo sentrum.

    Eigarane i Hunderfossen kraftverk har gått saman om eit historisk vedtak for å auke vatnføringa i elva. Den storvokste Hunderauren er trua og kraftverket har forstått alvoret. Vedtaket går ut på å auke vatnføringa frå 1,8 til 5 kubikkmeter i sekundet på vinterstid, og meir under gytinga. Dette medførar eit produksjonstap på 9 millionar kilowatttimar som er nok til å forsyne 350 husstandar med straum i eit år med dagens høge straumforbruk.

    Om alle i Norge senka innetemperaturen med ein halv grad kunne vi gjort det same i 200 elver.

    "Det er eit enormt vekstpotensial i norsk vatnkraft. Den kan, i kombinasjon med høgeffektive kraftledningar over lange distansar, faktisk dekke ein svært betydeleg andel av Nord-Europas straumbehov", sa Elon Musk da han var i Norge.

    Straum er betre enn fossile energikeldar for klimaet.

    Men kva blir konsekvensane av dagens teknologioptimisme for villmarka?

    Er den einaste løysinga ytterlegere menneskelig ekspansjon gjennom å leggje enda fleir elver og fossar i rør, og sette opp vindmøller på snaufjellet?

     

  • Om Villfisksamlinga

    Ei samling for læring og utveksling av erfaringar om innlandsfiske og kultivering av vatn og vassdrag. Samlinga fokuserar spesielt på aure og praktisk kunnskap som er anvendbar på lokale forhold.

     

    Villfisksamlinga ynskjer å fremje naturlege gyte- og oppvekstforhold i vatn og vassdrag, samt hausting av den store matressursen som ligg i innlandsfiske.

    Me trur ein med fornuft og audmjukheit kan hauste av naturen uten å byggje ned villmarka.

     

    Villfisksamlinga blir til gjennom dugnadsarbeid og økonomisk støtte frå kommune, stiftingar og næringsliv.

     

    Villfisksamlinga skifta i 2018 navn frå Villfiskfestivalen og starta eit samarbeide med Folkemusikkveka for å fokusere på det fiskefaglege.

     

    I 2021 vil Villfisksamlinga ha regulerte vatn og vassdrag som hovudtema.

    Send gjerne innspel til innhald til villfisksamlinga@gmail.com

     

    Villfisksamlinga er ei idéell forening stifta i 2015.

    Regnskapsførar: BDO Gol

    Organisasjonsnr.: 915 48 1019

    Kontonummer: 2320 17 46000